Veskeprat

Jeg skrev tidligere om den perfekte veskegarderoben etter mine behov, og at denne kun inkluderte 3 vesker. Det ser ut til at jeg muligens må revurdere dette litt. Jeg står fortsatt ved at jeg i grunn ikke trenger flere vesker enn de 3; Chanelen har jeg alltid like lyst på. Det tar nok et par år før jeg velger å gå til anskaffelse, men jeg skal få skaffet meg den til slutt. Balenciagaen elsker jeg fortsatt like mye, og jeg bruker den stort sett hver dag. En weekend-bag har jeg også stort bruk for. Den jeg er i besittelse av nå begynner å bli litt sliten, ikke er jeg superbegeistret for designet heller. Så etter hvert tenker jeg å kjøpe meg en Mulberry Small Clipper. Jeg hadde i utgangspunktet lyst på en SC for LV-bag, men den er så kvalmt overpriset at jeg aldri kommer til å ha samvittighet til å kjøpe den. Mulberryen er nok et mye bedre kjøp.

Alt vel og bra med 3 vesker. Likevel, den siste tiden har jeg sett behovet for en veske som er en mellomting mellom Balenciagaen og weekend-bagen. En veske jeg kan putte et par bøker eller en liten data oppi når jeg skal på forelesninger eller lignende, uten at vesken heller blir for stor. Jeg har etter hvert kommet opp med ganske mange kandidater: MBMJ Hillier Hobo, Mulberry Alexa, Proenza Schouler PS1, Chloé Paraty, Miu Miu Matelassé eller en Hermés Birkin. Listen er altså LANG! Sistnevnte veske føler jeg meg dog litt for ung til å kjøpe, det er dessuten en del andre ting jeg heller prioriterer å kjøpe, så det er vel mer en tanke for fremtiden.

Men uansett, jeg har enorme beslutningsvansker. Jeg har aldri vært noen stor veskeentusiast, så jeg har i grunn ikke anelse om hvilke av disse som vil passe meg best. Balenciagaen var jeg for eksempel kjempe usikker på helt frem til jeg kom hjem fra dagsturen til London etter å ha kjøpt den. Husker jeg satt hele flyturen hjem og angret meg. I ettertid ser jeg jo at dette var tåpelige tanker. Jeg vet heller ikke hvilke av veskene som er mest passende etter mitt behov, om jeg da i det hele tatt har noe behov for en ekstra veske, eller om dette kun er et utfall av lyst.

Uff, ting skal ikke være lett. Midt oppi det hele trenger jeg faktisk en ny mini-konsertveske etter at den gamle ble ødelagt. Jeg tenker å kjøpe meg en MBMJ Percy messenger. Den er ganske praktisk. Plutselig kan jeg altså ende opp med et "behov" for 5 vesker. Aiaiai, det er skumle tanker for en veskenøktern person som meg. Jeg vet ikke helt om jeg liker dette. Haha.

Jeje, jeg får se hva det blir til. Tiden pleier å løse de fleste innkjøpsrelaterteproblemer. Snart er jeg ferdig med eksamen! Da skal jeg kjøpe meg den stripete genseren fra Filippa-K jeg har ønsket meg siden januar! Dessuten skal jeg til London i juni. Da blir det nye Repettos+ noen andre fine ting jeg har planer om å kjøpe. Kjøpe, kjøpe, kjøpe. Man skulle tro jeg var kjøpegal. Heldigvis er jeg ikke det. Jeg har ikke kjøpt annet en et par Isabel Marant-basics, en jeans og en jakke siden oktober. Det er ikke så ille. Jeg har også fjernet noen klær. Det føles veldig bra. Jeg skulle gjerne fjernet mer, men jeg tørr ikke. Jeg er redd jeg plutselig ender opp med for få klær. Hos de aller fleste er sikkert ikke dette et problem, men hos meg begynner det å bli et reelt problem. Jeg finner virkelig ikke klær som jeg liker OG trenger. Ikke at jeg leter så veldig heller, i grunn befinner jeg meg meget sjeldent i klesbutikker, så da er det kanskje ikke så rart at jeg ikke finner noe...

Edit: Jeg glemte helt å poste dette innlegget da jeg skrev det tidligere i dag. Småironisk at jeg etter å ha skrevet dette stakk innom en skobutikk og kjøpte meg nye sko:

(fargen er litt lysere i virkeligheten)

Jeg elsker Sebago Docksides. Om sommeren er de så perfekte til alt. Jeg syns ballerinasko og andre loafers for så vidt er finere, men det er disse jeg alltid ender opp med å bruke. Og brukbarhet er høyt verdsatt hos meg. Det er ingen vits i å ha en haug med fine klær i skapet dersom de ikke blir brukt. Eller, jeg ser i alle fall ingen glede i det. Da vil jeg heller ha noen få klær og sko som jeg bruker masse, og som jeg blir veldig glad i.

I dag har jeg hjulpet mamma med å ordne i hagen. Det er alltid like fint. Om litt over en måned blomstrer peonene. Det blir sommerens blomsterhøydepunkt.

Dette ble mye babletekst...

Søndager

Det fine med søndager er:

• Å kunne starte dagen med å våkne av deg selv.
• Ligge så lenge i sengen du bare vil.
• Lese Aftenposten uten hele tiden å ha i bakhodet at du må forte deg fordi du snart skal på jobb.
• Bruke tid på å lage skikkelig god presskannekaffe.
• Spise en lang frokost med friske bær, yoghurt, müsli, selvpresset appelsinjuice, eplekake og is.
• Bruke noen minutter på å sitte for deg selv og se utover landskapet.
• Lese en god bok uten at tankene beveger seg over i ting du burde gjøre.
• Gjøre en hyggelig aktivitet med venner eller familie: f.eks. å klatre, gå en fjelltur, padle, stå på ski, surfe, gå på en kunstutstilling eller dra på piknik.
• Spise en god, hjemmelaget middag med herlig vin og masse ferske grønnsaker.
• Se en favorittfilm eller et fint tv-program.
• Legge seg tidlig slik at man er opplagt for resten av uken.
  

fashioninmyeyes.com, tarutuomi.blogspot.com, flickr.com/photos/mjlaflaca

Det innerste

Mens de fleste andre mennesker av det kvinnelige kjønn har en stor interesse og en enorm samling av diverse sminkeprodukter, deler jeg ikke helt denne fascinasjonen. Jeg har aldri følt behovet for å eie øyeskygger i 342 ulike farger eller neglelakker i alle utenkelige fargenyanser man ikke trodde fantes. Jeg har heller aldri helt sett poenget i å eksperimentere med masse merkelig ansiksmaling i "hei, se på meg"-farger hvor resultatet bare blir vellykket sånn ca. 20 % av gangene. For all del, det hadde vært moro å være ekstremt flink til å sminke seg, men jeg har inntrykk av at det som regel kun er mennesker som studerer sminke som er flinke nok til at resultatet alltid ser bra ut. Og akkurat sminke føler jeg ikke helt lysten til å studere. Det hadde vært et intellektuelt lavmål.

Uansett, jeg har etter hvert funnet ut av hva slags sminke som fungerer for meg, så jeg holder meg stort sett til den samme sminken uansett begivenhet. Det jeg derimot varierer i stor grad er hvor mye sminke jeg bruker. Det kan være alt fra ingen ting til ganske mye mer, men med en look som fortsatt ser naturlig ut. Det er det som er det viktigste for meg. Jeg er fullt klar over at jeg ser bedre ut med sminke enn uten, men jeg vil for alt i verden unngå et klovnefjes der det ser ut som at jeg har tatt på alt jeg kunne finne i parfymeriet. Jeg liker best når det ser ut som at man bare har på litt eller ingen sminke. Evt. når man ikke tenker over at personen har på seg sminke.

Uff, nå er dette i ferd med å bli til et innlegg om sminke, noe som absolutt ikke var intensjonen. Det jeg egentlig ville skrive om, var grunnlaget for alt av klær, sminke og alle andre produkter det er så stort fokus på.

Jeg har troen på at man trenger et godt grunnlag for å se bra ut. Det går på det aller innerste. Først og fremst må man føler seg bra, man må trives med seg selv. En må spise mat man faktisk liker, virkelig kjenne etter hva en liker av smak og konsistens. Jeg tror de fleste med fordel kunne vært mer obs på det. Bruker man litt mer tid på å finne ut av hva man egentlig liker så tror jeg det er mange som hadde blitt overrasket. En må bevege seg i forhold til hva som passer en selv. Gjør mer av tingene man liker å gjøre, fremfor å gjøre ting man føler man burde gjøre. Rett og slett alt det individuelle som gjør deg til den personen du er.



Videre syns jeg det er mye viktigere å gjøre det rette med huden fremfor å skjule urenheter og diverse annet med 14 lag med foundation. Jeg elsker hudpleieprodukter, og har sikkert brukt altfor mange tusenlapper på dette oppgjennom årene. Jeg syns likevel det er bedre å bruke penger på dette fremfor sminke. Huden skal du ha med deg gjennom hele livet, med mindre du har lyst til å jukse med å sprøyte inn masse merkelige stoffer så du ser ut som en helt annen person. Men det vil jeg virkelig ikke, da vil jeg heller behandle den bra. Som Julia Restoin Roitfeld så fint sa det i et intervju:

"I want to keep my youth and freshness and be wrinkle-free as long as possible because I don’t want to have to cheat—that’s what I call any cosmetic surgeries, cheating. So of course I like to be tan but now I try to avoid it. I don’t mind having a little glow, but now when I go to the beach, I put SPF 50 everywhere"

Jeg har (dessverre) innsett at huden min kun ser perfekt ut når jeg oppholder meg i middelhavsstrøk. Her oppe i Norge vil den aldri bli plettfri, sånn er det bare. Jeg får ikke forandret på genene mine. Likevel prøver jeg å gjøre mest mulig ut av det grunnlaget jeg har. Jeg har etter hvert funnet ut av noen produkter som fungerer for min hud. Alt fra apotekkremer til 130 kr., til dyrere kremer fra Lancôme Genifique. Jeg liker å tro jeg er blitt flinkere til å se bort i fra merker, likevel tror jeg det alltid vil være underliggende tanke hos meg. Å finne de rette hudproduktene er uansett en livslangprosess da det hele tiden kommer noe nytt, så jeg stresser ikke akkurat med det. Jeg har også troen på mat, drikke og bevegelse i forhold til hud, men jeg orker ikke å bli veldig opptatt av det. Da trives jeg ikke med meg selv. Jeg ville aldri holdt meg til et superstramt kosthold bare fordi det ville gitt meg bedre hud. Da går det på bekostning av andre verdier, nemmelig livskvalitet. Og det er i bunn og grunn det viktigste for meg.

theselby.com, vogue.fr