Saturday 9 April 2011

Det innerste

Mens de fleste andre mennesker av det kvinnelige kjønn har en stor interesse og en enorm samling av diverse sminkeprodukter, deler jeg ikke helt denne fascinasjonen. Jeg har aldri følt behovet for å eie øyeskygger i 342 ulike farger eller neglelakker i alle utenkelige fargenyanser man ikke trodde fantes. Jeg har heller aldri helt sett poenget i å eksperimentere med masse merkelig ansiksmaling i "hei, se på meg"-farger hvor resultatet bare blir vellykket sånn ca. 20 % av gangene. For all del, det hadde vært moro å være ekstremt flink til å sminke seg, men jeg har inntrykk av at det som regel kun er mennesker som studerer sminke som er flinke nok til at resultatet alltid ser bra ut. Og akkurat sminke føler jeg ikke helt lysten til å studere. Det hadde vært et intellektuelt lavmål.

Uansett, jeg har etter hvert funnet ut av hva slags sminke som fungerer for meg, så jeg holder meg stort sett til den samme sminken uansett begivenhet. Det jeg derimot varierer i stor grad er hvor mye sminke jeg bruker. Det kan være alt fra ingen ting til ganske mye mer, men med en look som fortsatt ser naturlig ut. Det er det som er det viktigste for meg. Jeg er fullt klar over at jeg ser bedre ut med sminke enn uten, men jeg vil for alt i verden unngå et klovnefjes der det ser ut som at jeg har tatt på alt jeg kunne finne i parfymeriet. Jeg liker best når det ser ut som at man bare har på litt eller ingen sminke. Evt. når man ikke tenker over at personen har på seg sminke.

Uff, nå er dette i ferd med å bli til et innlegg om sminke, noe som absolutt ikke var intensjonen. Det jeg egentlig ville skrive om, var grunnlaget for alt av klær, sminke og alle andre produkter det er så stort fokus på.

Jeg har troen på at man trenger et godt grunnlag for å se bra ut. Det går på det aller innerste. Først og fremst må man føler seg bra, man må trives med seg selv. En må spise mat man faktisk liker, virkelig kjenne etter hva en liker av smak og konsistens. Jeg tror de fleste med fordel kunne vært mer obs på det. Bruker man litt mer tid på å finne ut av hva man egentlig liker så tror jeg det er mange som hadde blitt overrasket. En må bevege seg i forhold til hva som passer en selv. Gjør mer av tingene man liker å gjøre, fremfor å gjøre ting man føler man burde gjøre. Rett og slett alt det individuelle som gjør deg til den personen du er.



Videre syns jeg det er mye viktigere å gjøre det rette med huden fremfor å skjule urenheter og diverse annet med 14 lag med foundation. Jeg elsker hudpleieprodukter, og har sikkert brukt altfor mange tusenlapper på dette oppgjennom årene. Jeg syns likevel det er bedre å bruke penger på dette fremfor sminke. Huden skal du ha med deg gjennom hele livet, med mindre du har lyst til å jukse med å sprøyte inn masse merkelige stoffer så du ser ut som en helt annen person. Men det vil jeg virkelig ikke, da vil jeg heller behandle den bra. Som Julia Restoin Roitfeld så fint sa det i et intervju:
"I want to keep my youth and freshness and be wrinkle-free as long as possible because I don’t want to have to cheat—that’s what I call any cosmetic surgeries, cheating. So of course I like to be tan but now I try to avoid it. I don’t mind having a little glow, but now when I go to the beach, I put SPF 50 everywhere"
Jeg har (dessverre) innsett at huden min kun ser perfekt ut når jeg oppholder meg i middelhavsstrøk. Her oppe i Norge vil den aldri bli plettfri, sånn er det bare. Jeg får ikke forandret på genene mine. Likevel prøver jeg å gjøre mest mulig ut av det grunnlaget jeg har. Jeg har etter hvert funnet ut av noen produkter som fungerer for min hud. Alt fra apotekkremer til 130 kr., til dyrere kremer fra Lancôme Genifique. Jeg liker å tro jeg er blitt flinkere til å se bort i fra merker, likevel tror jeg det alltid vil være underliggende tanke hos meg. Å finne de rette hudproduktene er uansett en livslangprosess da det hele tiden kommer noe nytt, så jeg stresser ikke akkurat med det. Jeg har også troen på mat, drikke og bevegelse i forhold til hud, men jeg orker ikke å bli veldig opptatt av det. Da trives jeg ikke med meg selv. Jeg ville aldri holdt meg til et superstramt kosthold bare fordi det ville gitt meg bedre hud. Da går det på bekostning av andre verdier, nemmelig livskvalitet. Og det er i bunn og grunn det viktigste for meg.

theselby.com, vogue.fr

2 comments:

Fleurette said...

Åja, jeg er helt enig med det du sier. Jeg har, i det siste, begynt å investere mer i hudprodukter fordi jeg vil ha fin hud som ikke trenger så mye sminke.

Jules Winnfield said...

Ja, samme her. Skulle ønske huden min ikke trengte sminke, men jeg har en hud som ikke liker seg i norsk vinter, så uansett produkter blir den ikke bra. Heldigvis går det mot lysere og bedre hudtider!